Foto: Margrete Grunnvoll

Tikk, takk, tiden går.

Gjennom årtusener har teaterkunsten levd og utviklet seg. Fra steinalderen da fortellerkunsten var underholdningen rundt leirbålet, og videre gjennom antikken da vi først så grunnsteinen av det vi i dag kaller teater. Vi har opplevd store endringer gjennom tiden, det er derfor jeg tok interesse i denne klokken som Trøndelag Teater mottok ved nyåpningen i 1997. En gave som representerer den lange veksten som har vært ved dette store flotte huset. En gave som viser oss hvor vi har kommet fra og gir oss håp om hvor vi skal.

Følger man trappen opp til Hylla over billettluka, vil man møte denne klokka. Som en majestetisk representasjon av tidens tann ser man et gulvur. Jeg er ingen stor kunstkjenner, men med den kunnskap jeg bærer vil jeg påstå at uret er bygget med inspirasjon fra Barokken eller Renessansen.

For å kunne forstå hvilken bragd det er å ha et slikt apparat i sitt eie, er det viktig å reflektere tilbake til hvor teknologien startet. Det vi anser som de første klokkene var soluret og vannklokker. Vannklokker kan vi sammenligne med timeglassene vi bruker i brettspill den dag i dag, med den lille variasjonen at man brukte vann. En klokke de fleste er bedre kjent med enn vannklokken er soluret, som bruker solens posisjon og en strategisk plassert pinne, som viste tiden på bakken. Er det derimot overskyet, hvordan visste man da når bussen skulle gå? Det er også omdiskutert om det store mysteriet Stonehenge var en form for klokke en gang i tiden.

I dag er det bare å sjekke telefonen for å finne ut hva klokken er, så kanskje et slikt gammelt ur som dette ikke er like relevant og spennende for alle.

Det jeg vil med dette innlegget er å få deg som leser til å ta turen til teatret. Du må ikke alltid komme dit for en forestilling, det er fint lov å ta seg en kopp kaffe, og bare bli kjent med det flotte bygget som står der for deg og din underholdning.