Janne Kokkin. Foto: Terje Visnes
Håkon Ramstad (Oliver Pellner) og Kenneth Homstad (Stefan Dorsch). Foto: Terje Visnes

Det latterlige mørke er en forestilling som har mottatt strålende kritikker både fra presse og privatpersoner. Blant annet har Under Dusken, Trondheims studentavis, kalt forestillingen «det beste Trøndelag Teater noensinne har satt opp». De av våre venner som har sett forestillingen har ikke uttrykt annet enn at de syns den er helt fantastisk. Mange blir rett og slett fri for ord når de skal beskrive den, men det alle kan være enig om er at Det latterlige mørke er en utrolig spesiell forestilling. Derfor var det veldig interessant å få snakke litt med noen av skuespillerne etter forestillingen, for å høre hva de syns.

Ettersnakken fant sted på scenekanten rett etter forestillingen. Til stede var både folk fra publikum som hadde sett forestillinga den dagen, og noen som hadde sett den tidligere, men kom tilbake for å få med seg ettersnakken.

Nyansatt dramaturg, Kristoffer Spender, var «toastmaster», og ledet samtalen mellom publikum og skuespillerne, i tillegg til å stille noen spørsmål selv. De av skuespillerne som var med på ettersnakken var Hans Petter Nilsen, Ragne Grande, Kenneth Homstad og Håkon Ramstad.

Under samtalen fikk publikum stille skuespillerne de spørsmålene de ville, både om forestillingen, og generelt om det å være skuespiller, spesielt i en forestilling som dette.

Det latterlige mørke er inspirert både av ei bok (Joseph Conrads Mørkets hjerte) og en film (Francis Ford Coppolas Apokalypse nå!). I ettersnakken ble det stilt spørsmål rundt hvordan skuespillerne opplever forskjellen mellom teater og de andre kunstformene. Håkon Ramstad forteller at han opplever den største forskjellen som at i film skal alt være så troverdig, men på teater fins det en kontrakt mellom publikum og skuespillere som gjør at man kan late som mye mer. For eksempel kan to voksne menn late som at de kjører båt langs scenekanten, mens på film ville ikke dette vært troverdig.

Det ble også stilt spørsmål ved hvordan skuespillerne opplevde at lyset står på i salen under store deler av forestillingen, noe som gjør at skuespillerne ser publikum. Skuespillerne forteller at de opplever dette som en følelse av å være sammen, at det bygger opp under fellesskapet i teateropplevelsen. Men selvfølgelig kan det også være veldig spesielt, særlig når det er folk de kjenner som sitter i salen.

I tillegg kom det spørsmål fra salen om hvor fritt skuespillerne står til å finne på ting selv, eller om regien har vært helt satt fra starten av. I prøveperioden kom regissøren med tanker om hvordan ting skulle bli, men de har sammen jobbet med manus og kommet frem til en enighet. Skuespillerne forteller at regissøren (Jonas Corell Petersen) har oppfordret dem til å by på forskjellige ting fra dag til dag, alt etter hva dagsform og stemning fører med seg. Siden hver forestilling derfor blir litt forskjellig fra de andre, vet de aldri når det vil komme latter fra salen. Den eneste replikken de vet at folk flirer av hver gang, er når Stefan Dorsch forteller at han er utdannet sosionom. Ikke visste vi at sosionomer var så morsomme, men hvis jeg skal komme med en teori er det kanskje på akkurat den replikken publikum oppfatter hvor absurd hele greia faktisk er.

Det latterlige mørke hadde premiere 7. februar, og spilles til og med 22. mars.

Har du ikke sett Det latterlige mørke enda, så har du ikke så mange muligheter igjen, og vi i Unge-tt anbefaler absolutt alle å se den!
Dette vil du ikke gå glipp av!

Billetter kjøpes i billettluka til Trøndelag Teater, eller her: https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/det-latterlige-morke
100,- med ungdomskort.