Ole Christian Gullvåg og Nora Evensen. Foto: Merete Wist Adde
Ole Christian Gullvåg og Aslak Moe. Foto: Merete Wist Adde
Ole Christian Gullvåg, Barbro Rønning, Amund Grimstad, Aslak Moe og Nora Evensen. Foto: Merete Wist Adde

Samtalen ble ledet av teatersjef ved Turnéteatret i Trøndelag, Nora Evensen. De som deltok i panelet var skuespiller Ole Christian Gullvåg, dosent i dramaturgi ved NTNU Barbro Rønning, teateranmelder Amund Grimstad og regissør Aslak Moe.

Ole Christian Gullvåg startet samtalen med å vise et utdrag fra sin monologforestilling Rotsekk. Denne spilles på Trøndelag Teater fra 3. april, og er for tiden på turné med Turnéteatret, under navnet Helt hekta. I utdraget vi fikk se, fortalte Ole Christian om det å ha angst, forholdet han hadde til sin far, og om sitt forhold til Rosenborg Ballklubb. Forestillingen virket veldig varm og nær, med personlige beretninger som gjør at det er lett å leve seg inn i historien.

Under samtalen snakket panelet om nettopp dette med å fortelle om personlige ting foran så mange fremmede mennesker. Én ting er kunstnerne som velger å bruke av sitt eget liv for å lage for eksempel en teaterforestilling – men hva er det som gjør at det er så mange som kommer og ser på? Noen teorier som ble luftet, er at vi rett og slett er blitt lei av fiksjon, at det er mye mer spennende å høre om det virkelige liv – og at det å høre om menneskelige ting er noe vi faktisk trenger.

Det kan se ut til at det å bruke av sitt eget liv og egne historier er en trend i kunst i Norge i dag. Mange blir kritisert for å utlevere andre mennesker i verkene sine. Debatten om «virkelighetslitteratur» startet for fullt da Karl Ove Knausgård ga ut bokserien Min Kamp i 2009. I 2016 ga Vigdis Hjort ut boka Arv og miljø, og ga med det debatten et nytt fokus, i og med at hun påsto at verket var fiksjon, mens familien hennes mente at den i for stor grad gikk ut over dem. Knausgård la i det minste ikke skjul på at det han skrev var virkelig. Mange på vår alder kjenner kanskje mer til bloggerne Sophie Elise og Annijor, som begge har skrevet bøker hvor de forteller om oppvekst og relasjoner fra virkeligheten.

Så hvorfor er det så fascinerende med denne typen litteratur? Og hvorfor skaper det så mye debatt?

Arv og miljø ble i fjor satt opp som teater ved Den Nasjonale Scene i Bergen. Forestillingen ble møtt med en politianmeldelse av Hjorts mor, som mente forestillingen «krenket privatlivets fred». Forestillingen Ways of Seeing ved Black Box teater i Oslo har den siste tiden skapt mye debatt, og ble også anmeldt for krenkelser av privatlivets fred. Denne anmeldelsen er blitt henlagt, men i kjølvannet av den har debatten om den kunstneriske ytringsfriheten flammet opp.

Forestillinger som Rotsekk av Ole Christian Gullvåg vil forhåpentligvis ikke få like store reaksjoner, men likevel er det verdt å diskutere hvorvidt denne typen forestillinger fører utelukkende positive ting med seg. Aslak Moe, som har regi på Rotsekk, og har laget flere forestillinger av det samme formatet, fortalte i samtalen at han aldri vil sette opp forestillinger hvor det fortelles om mennesker som ennå lever. Det mener han er unødvendig, nettopp med tanke på utlevering og å ikke krenke privatlivet.

I samtalen ble det også snakket om at når man først skal fortelle fra sitt eget liv, er det viktig at historiene faktisk er sanne. Men da dukker spørsmålet «hvem eier sannheten?» opp. Det ble tatt opp at vår egen hukommelse jo faktisk er basert på diktning. Alle husker subjektivt, og minnet av en hendelse er ikke nødvendigvis en objektiv fremstilling av det som faktisk skjedde. Dessuten, når en fortelling skal vises på en scene foran et publikum, må det en viss dramaturgisk redigering til. Noen kunstneriske friheter må kanskje tas for at fortellingen skal fungere best mulig på scenen.

Årets andre Teatersamtale var veldig spennende, og tok opp et interessant tema som ikke minst er veldig dagsaktuelt. Virkelighet som teater er utvilsomt populært for tiden, og det er viktig å skape rom for debatten dette bringer med seg.

 

Førstkommende lørdag, den 23. mars, arrangeres det en demonstrasjon for kunstneres ytringsfrihet i Trondheim. Demonstrasjonen finner sted øverst i Nordre gate, og det vil bli holdt appeller fra klokka 11. Sjekk ut arrangementet på Facebook her: https://www.facebook.com/events/1238767196281355/?notif_t=plan_user_associated&notif_id=1553162259956810

 

Billetter til Rotsekk kjøper du her: https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/rotsekk,
eller ved å ringe billettluka på tlf: 73 80 50 00