Inspisient Randi A. Gafseth. Foto: Margrete Grunnvoll
Randi viser Kenneth hvor scenografien står. Foto: Margrete Grunnvoll
Fruekirka står klar. Foto: Margrete Grunnvoll

Først og fremst fikk vi en omvisning bak scenen med inspisient Randi A. Gafseth. Det var henne vi fulgte, og satt sammen med under forestillingen også. Randi viste oss absolutt alt de har bak scena (som er stort!) – myggbord, sminkerom, plass til scenografi, rekvisitter og kostymer. Alt har sin faste plass, og alle skuespillerne er selv ansvarlig for å holde styr på sine egne ting på sine egne navngitte plasser. Randi fortalte oss at det er ekstremt viktig at alt ligger der det skal, slik at både hun og skuespillerne har kontroll.

Videre ble vi vist rundt på selve scenen, der mye av scenografien stod klar. I taket hang både flagg og skillevegger som blir brukt i forestillinga. Vi bet oss merke i at det var stor plass ledig på sidescenene da vi kom. Randi fortalte at det var fordi mye av scenografien allerede stod på scenen, og det må være plass til å bytte ut store ting.

Da vi kom, ca en time før forestillinga startet, var det nesten helt tomt for folk rundt Hovedscenen. Vi møtte noen skuespillere og teknikere i gangen og kantina, men det var ikke før starten virkelig nærmet seg at det begynte å fylle seg opp med folk. Skuespillerne gikk rundt og sang for å varme opp stemmen, samtidig som de sjekket at alle kostymene og rekvisittene deres lå på plass. Så gikk de etter tur til lydmannen for å få på seg mygg.

Da Randi annonserte at det var 30 minutter igjen til forestillingsstart begynte det å skje ting, men ikke før hun ga beskjed om at det var fem minutter igjen var alle på plass. Lisa Tønne var en av de siste skuespillerne til å være på plass bak scena, men da hadde hun allerede på seg både sminke, kostyme og penis.

Det var god stemning blant alle folkene som holdt til bak scena, og latteren satt løst. Dette var første forestillinga de spilte etter ei langhelg, så mange av skuespillerne snakket med hverandre om hva de hadde gjort i helga.

Skuespillerne brukte også hverandre til å sjekke om de hadde alt klart. «Mangler jeg noe i fjeset?» hørte vi flere ganger. Da det var to minutter igjen til start, og Randi sjekket i mikrofonen at både «lys klar? lyd klar?» hoppet plutselig Mari Hauge Einbu opp og ropte «faen, to minutter» og sprang for å gjøre seg klar. Det er jo hun som åpner hele showet.

En siste sjekk av inspisienten at alt var klart, før hun snakket i mikrofonen til publikum i salen: «Kjære publikum, velkommen til kveldens forestilling osv».

Så begynte forestillingen, og det ble med ett fullstendig ro bak scenen. Når de ikke var på scenen satte skuespillerne seg ned, drakk vann, slo av en hviskende prat med hverandre, eller sjekket mobilen og sosiale medier. Der vi satt, sammen med inspisienten, var det en stor TV-skjerm med livestreaming av det som skjer på scenen. Mange av skuespillerne samlet seg rundt denne skjermen, særlig under sangnumrene når alle sang med, til og med de som stod bak scenen. Noe publikum i salen kanskje ikke legger merke til er alle de forskjellige stemmene på en sang, men det fikk vi høre godt der vi satt.

Pausen brukte skuespillerne på å bytte til neste scenes kostyme, eller sette seg ned for å drikke kaffe og slå an en prat i kantina. Scenearbeiderne gjør et omrigg på scena, mens andre bare slapper av.

Under andre akt var det en av danserne som tråkket over og vrikket foten, og måtte legge på ispose når hun kom bak scena igjen. Likevel gjennomførte hun resten av forestillinga med et stort smil om munnen.

Forestillingen gikk sin gang med fart, venting, sang og skift – og så var nok en forestillingsdag over for Tordenskjold-gjengen. Mira Dyrnes Asklund tusjet ut dagens forestilling på spilleplanen – men ennå er det mange forestillinger igjen før Tordenskjold takker for seg.