Kristoffer på kontoret sitt. Foto: Kenneth Engen.
Vi fikk en sniktitt på scenografien til «Lanzarote» på Studioscenen. Foto: Margrete Grunnvoll.

Først ble vi tatt med til Kristoffers kontor som ligger nesten vegg i vegg med teatersjefen sitt. Der spurte vi han om han kan beskrive hva en dramaturg egentlig gjør, hva som er hans arbeidsoppgaver. Kristoffer sammenligner jobben med funksjonen til «The King’s hand» i HBO-serien Game of Thrones, i og med at han primært forholder seg til teatersjefen som sin øverste leder og hennes fortrolige, samtidig som arbeidsoppgavene i stor grad strekker seg på tvers av hele huset og alle de andre ansatte. Han har nær kontakt med alle involverte i ei forestilling, og bidrar med det regissøren vil at han skal gjøre. I tillegg er dramaturgen med på å bestemme repertoaret – altså de neste stykkene teatret skal sette opp – og også å bidra til å finne ut hvilken versjon av et stykke de skal gå for.

Under prøveperioder bruker dramaturgen mye tid på å se på prøvene, og å tenke. Han kan på et vis fungere som publikum, og være behjelpelig for regissøren med å fortelle om han forstår det som skjer i forestillinga. Han lager også «konsekvensanalyser», og finner ut for eksempel hva en annerledes start gjør for slutten av ei forestilling.

Kristoffer ble ansatt på Trøndelag Teater i januar 2019, og hans debutstykke her var Lang dags ferd mot natt. Han forteller at i prøveperioden på dette stykket var det mye redigering av teksten, og at dette har mye med vinklingen av stykket å gjøre – det er viktig at det treffer slik det kunstneriske teamet vil at det skal treffe. Vi får se to versjoner av manuset som ble brukt til denne forestillinga – en allerede redigert førsteversjon, og en mye tynnere andreversjon hvor mye av teksten er blitt kuttet for å bidra til regissør Johannes Holmen Dahls visjon.

Et oppfølgingsspørsmål vi stilte var hva dramaturgen gjør i forestillingsperioden. Da forteller Kristoffer at han i ny og ne ser forestillingen igjen, i tillegg til at han oversetter, leser og redigerer manus til de neste forestillingene som skal komme. Jobben hans per forestilling er altså i stor grad over når premieren kommer.

Kristoffer kan fortelle oss at han i påsken i år har redigert Shakespears Stor ståhei for ingentingsom har premiere på Hovedscenen i november i år. Det å være dramaturg krever å ha god leseforståelse og ha orden, det får vi innblikk i på hans kontor. Permer, manus og bøker overalt, både årets, fjorårets og neste års stykker. Akkurat Stor ståhei for ingentinghar ikke blitt satt opp på et norsk instutisjonsteater siden 1981, og derfor fins ikke manuset som wordfil … før denne påska.

Videre spør vi han om hva som bestemmer den ulike dramaturgien til hver stykke. Der forteller Kristoffer at det varierer mye på teksten. «Lanzarotefor eksempel, leder mye på regi, og hva regissøren vil». Han får spørsmålet med å si det verste og det beste med å være dramaturg. Han svarer at det ikke er noe verste, og at det beste er helheten, og at det er variert arbeid. Han forteller oss at det er ulike måter å jobbe på for hver regissør og hvert stykke –«Dramaturgen er ofte det regissøren vil at vi skal være, det er en balansesøkende, kreativ jobb, som er mye selvstendig og til tider litt ensomt, men det er også spennende».

Kristoffer er en av to dramaturger ved Trøndelag Teater. Spender har en cand.mag (eng: Master of arts) i dramaturgi fra Aarhus Universitet i Danmark. Under denne utdanninga var han i to måneder i praksis på Det norske teatret i Oslo, hvor han var dramaturg assistent på Robert Wilsons stykke EDDA, som også senere ble spilt i Kristoffers hjemland Danmark – her var Kristoffer med på å oversette stykket fra nynorsk til dansk. I tillegg har han studert litteraturvitenskap i Bergen, hvor han også jobbet som dramaturg på ei forestilling på Studentteateret Immaturus.

 

Slik kan en dag på jobb som dramaturg se ut:

Oppmøte og diverse kaffemøter fra klokka 09 til rundt 11. Klokka 11 starter dagens prøver, etter dette tar han en prat med regissøren for stykket og hører hva han synes. Deretter kikker han over dramaturgien i stykket, og kvalitetssjekker i lys av det han har sett på prøven. Når prøvene er ferdig går han ofte til teatersjefen for å fortelle hvordan stykket ligger an, både praktisk og kunstnerisk. Om han har tid leser han seg opp til neste års repertoar.

Nå for tiden har Kristoffer MYE å gjøre, han er dramaturg for to av høstens stykker, Lanzarote og Den hemmelige hagen. Begge disse hadde før sommeren begynt prøvene, og det blir derfor ofte dobbelt jobb. Han forteller oss at han må tenke rekkefølge. Ingen dag på jobb er lik, selv om han kanskje har forholdsvis mange kjedelige møter i løpet av en dag, forteller han oss at arbeidsdagene varierer og er spennende: «hverdagen som voksen i jobb kan være både kjedelig og spennende», og at noe av det beste han vet er samarbeidet.

Til slutt, før vi går ned på Studioscenen og ser på scenografien til Lanzarote, spør vi Kristoffer om han trives i Trondheim. Han sier at han trives godt og at han liker størrelsen på byen særlig godt. Når vi spør om han har møtt på noen utfordringer ved å være dansk i Trondheim forteller han at han opplever at kanskje én av ti han prater med ikke forstår han, men at han egentlig ikke opplever dette som en utfordring. Derimot ser han på språkforskjellen som en gave, fordi han må konsentrere seg mer, og dermed være mye mer tilstede i alle samtaler – noe som hjelper han i jobben som dramaturg.

 

Takk for praten!

 

5 kjappe:

  • Film eller serie?
    • Serie
  • Snapchat eller Instagram?
    • Instagram
  • Taco eller Pizza?
    • Pizza
  • Tragedie eller komedie?
    • Tragikomedie
  • Sommer eller vinter?
    • Vinter

 

Fremhevet bilde viser Kristoffer utenfor Trøndelag Teater ved siden av plakaten til Lanzarote. Foto: Margrete Grunnvoll