Trond Peter Stamsø Munch (Archibald Craven) Foto: Terje Visnes
Maria Omarsdottir Austgulen (Mary Lennox) Foto: Terje Visnes

Før premieren skrev jeg om mine forventninger til Den hemmelige hagen. Jeg forventet en barne- og familieforestilling som skulle være vakker og kunstnerisk, med vakre farger og kostymer – generelt et sterkt visuelt stykke. Nå som jeg har sett forestillingen, kan jeg med hånden på hjertet og god samvittighet fortelle at den sto til forventningene. Jeg anbefaler store og små, gamle og unge, og ikke minst småbarnsfamilier om å ta turen til Trøndelag Teater og se Den hemmelige hagen. Den holder på helt til 18. Desember.

 

Jeg var litt uheldig og ble plassert på bakerste rad, og fikk derfor ikke med meg ansiktsuttrykk og små detaljer like godt som de på fremste rad. Likevel forstod jeg hver minste bevegelse, hendelse og følelse gjennom skuespillernes ferdigheter og det kunstneriske teamet sitt arbeid. Scenografien, med de mystiske dørene, et unaturlig stort babyhode plassert bak en dør, senket belysning, og blinkende lys blant publikum, skapte en mystisk atmosfære, og et litt skummelt førsteinntrykk. Mens jeg satt der i spenning på bakerste rad, så tenkte jeg for meg selv «hva handler historien om igjen? Hvordan startet den? Hva åpner stykket med?» Jeg husket nemlig ikke historien fra boka, og denne mystiske atmosfæren tok meg ikke akkurat ned memory lane.

Men selvfølgelig så kan man ikke sammenligne en bok og en teaterforestilling. Og akkurat som resten av forestillingen kom til å vise meg, så var første scene – første akt, noe helt for seg selv og ikke i nærheten av hva fantasien min ville skapt fra en bok. Kjersti Haugen, regissør og dramaturg for stykket, har sammen med scenograf Katrin Bombe, lagt mye arbeid i scenografi og omgivelsene. Dørene, som er i forskjellig størrelser og beveger seg opp og ned fra scenen, utgjør en stor del av scenografien, og blir hyppig brukt. Dørene representerer Mistlewaith Herregård i England, og når de forsvinner fra scenen, åpner det opp for en helt ny verden.

Uten å avsløre for mye, så kommer en «symbolsk» rødstrupe i møte med Mary, og overleverer nøkkelen og viser vei til den hemmelige hagen. Mary oppdager hagen for første gang, og ser den er grå og vissen. Men utover i stykket får vi se transformasjonen av hagen etter at Mary, sammen med Dickon, frisker den opp med planter og blomster. Mer enn det ønsker jeg ikke å avsløre om scenografien. Det jeg kan avsløre er at forventningene mine til stykket, om ikke punkt til prikke, stemte ganske korrekt. Jeg ønsket meg fargerik, fantasifull og eventyrlig scenografi, kostymer og sminke, og eventuelle rekvisitter. Heldige meg fikk ønsket mitt oppfylt, og det ble tidlig julaften. Likevel hadde det vært fint med flere fantasifulle kostymer, klesplaggene til barna kunne virke litt grå og ensfarget i forhold til hva jeg ville foretrukket. Men det er viktig å ha i bakhodet at fortellingen holder på i 1900-tallet, og at vi da følger datidens klesstil. Å endre det ville kanskje endre illusjonen om at dette skjer for over 100 år tilbake i tid.

Og sett bort ifra de materialistiske virkemidlene (scenografi, rekvisitter, kostymer, lys), så vil jeg si at skuespillerne gjorde en fantastisk jobb. Maria Omarsdottir Austgulen, som spiller Mary Lennox, en bortskjemt 10 år gammel jente, spilte mer enn troverdig nok for meg. De andre skuespillerne var like gode, og fikk frem personlighetstrekkene hos hver karakter. Jeg skulle gjerne skulle sett mer av karakteren Mr. Craven (spilt av Trond Peter Stamsø Munch), onkelen til Mary. Han er så vidt på scenen 2-3 ganger, og det er litt trist når jeg gjerne ville se flere perspektiver rundt dødsfallet til Mrs. Craven, som jeg tror vi kunne fått gjennom ham. Personlig synes jeg alle skuespillerne som spilte barn var flinke, men de var ikke ekstraordinære i sin prestasjon. Noen synes kanskje det, men det gjør ikke jeg. Jeg likte godt Maria sin prestasjon, og det var ingenting direkte galt med prestasjonene til Olve Løseth (som spiller Colin) og Jon Lockert Rohde (som spiller Dickon). Men jeg fikk ikke den kjemien og energien fra de, som jeg fikk fra Maria. Kanskje det er fordi de er lei av å opptre med de samme replikkene om og om igjen? Ikke nødvendigvis med kun dette stykket, men generelt med opptredener. En farlig antagelse å ha, men å benekte tanken er lite verdt. I hvert fall så er Silje Lundblad fantastisk i rollen sin som Martha Sowerby, hun dro inn de fleste av latterkulene mine. Og for å ikke utelukke de andre skuespillerne; dere var flinke!

 

En søt historie, med noen få «creepy» innslag med mørke farger og lyder, og en dypere symbolsk historie mellom Mr. Og Mrs. Craven, fullførte kvelden min med et stort smil og en god følelse inni meg. Jeg storkoste meg like mye som den 11 år gamle gutten på raden foran meg, og han lo, smilte, og gråt på samme steder som jeg gjorde. Den hemmelig hagen av Kjersti Haugen var virkelig en barne- og familieforestilling som funker for alle aldre. Og jeg, en jente i tjueårene, med kroppen til sekstiåring, og sjelen til en tiåring, er levende bevis på det.

 

Fremhevet bilde viser Maria Omarsdottir Austgulen (Mary Lennox), Natalie Bjerke Roland (Rødstrupen) og Jon Lockert Rohde (Dickon Sowerby). Foto: Terje Visnes