Ole Christian Gullvåg (Kurt). Foto: Ole Ekker
Madeleine Brandtzæg Nilsen (Alice) Foto: Ole Ekker

Lørdag 2.november er det duket for nok en premiere på studioscenen. Denne gangen er det Dødsdansen, skrevet av August Strindberg som skal formidles. August Strindberg er en svensk forfatter som har skrevet mange kjente teaterstykker, noveller og romaner. Strindberg skrev Dødsdansen i 1990. Da stykket ble gitt ut, ble det sett på som «forskrekkelig» og «skadende». Det gikk lang tid før noen våget å sette opp stykket. Først i 1909, ni år etter utgivelsen, hadde det urpremiere i Stockholm.

Selv har jeg aldri sett et stykke av Strindberg og har heller ikke hørt om Dødsdansen. Derfor satte jeg meg ned for å lese litt om både Strindberg og handlingen i Dødsdansen.

Stykket handler om ekteparet Alice og Edgar som har vært gift i 25 år. De bor alene på en isolert øy, og barna deres har flyttet ut. Ekteparet er fattig og tjenerne har forlatt dem. Bak de 25 årene paret har vært gift, har det ligget en bitterhet. Denne verdenen paret trodde de rådde over, har kollapset og de står igjen alene. En dag, kommer Kurt, en slektning fra Amerika på besøk. Dette besøket lokker fram bitterheten bak de 25 årene. På samme tid, får Edgar noe som ligner et hjerteinfarkt. Det er da de tar de første stegene inn i en «danse macabre» – dødsdans – som kanskje vil forandre livene deres for alltid.

Etter å ha lest handlingen til stykket, er jeg veldig spent på å se den formidles på studioscenen. Tittelen på stykket gir meg et inntrykk til hvordan stemningen og følelsene er mellom Edgar og Alice. Jeg er også spent på hvordan stemningen og følelsene kommer til å utvikle seg mot slutten, med tanke på denne danse macabren. Dette er tanker jeg får før jeg har sett stykket, så det kan jo hende at mine oppfatninger av temaet endrer seg underveis eller etter å ha sett det. Kanskje jeg ser helt andre tolkninger om handlingen eller tittelen i etterkant.

Jeg har sett bilder fra øvingene til forestillingen og har fått et inntrykk av hvordan scenografien og lyssettingen er. Scenen er rund, så publikum sitter altså rundt scenen og ser spillet fra ulike vinkler. Gulvet i scenografien tar opp speilbildet til skuespillerne og vi får et slags dobbeltbilde av det som skjer. Ut ifra det jeg har sett på bildene synes jeg scenografien ser visuelt fin og ren ut. Jeg er veldig spent på om det visuelle i forestillingen kommer til å være med på å trekke publikum inn i handlingen og hvordan den stiller i forhold til teksten.

På studioscenen fra 2.november til 18. desember kan du se Madeleine Brandtzæg Nilsen i rollen som Alice, Øyvind Brandtzæg i rollen som Edgar og Ole Christian Gullvåg i rollen som Kurt. Regissør for Dødsdansen er nyutdannede Fredrik Longva. Dette er hans første produksjon etter utdannelsen på KHIO.

 

Jeg gleder meg til å se forestillingen og tror det kommer til å bli en sterk opplevelse. Ekstra spent er jeg på hvilke tanker og følelser jeg sitter igjen med i det jeg går ut av salen.

Håper alle tar turen til Trøndelag teater i løpet av november og desember for å se forestillingen.

 

 

Fremhevet bilde viser Madeleine Brandtzæg Nilsen (Alice) og Øyvind Brandtzæg (Edgar). Foto: Ole Ekker