Trond-Ove som Lavrans og Janne som Ragnfrid i heftig diskusjon i «Kristin Lavransdatter». Bak: Andreas Tønnesland, Kingsford Siayor og Mira Dyrnes Askelund. Foto: Erika Hebbert.
Janne og Trond-Ove i tottene på hverandre også i «Hvem er redd for Virginia Woolf» fra 2017. Foto: Bengt Wanselius
Trond-Ove som Rottekongen i «Nøtteknekkeren» i 2018. Bak: Olve Løseth, Ida Göransson, Isak Holmen Sørensen, Natalie Bjerke Roland (Stjernemusa), Andreas Tønnesland (Rusk), Ole Christian Gullvåg og Maria Omarsdottir Austgulen (Rask). Foto: Marco Villabrille
Janne som Dronning Marie i «Kongen dør» fra 2015. Foto: Øystein Eugene Hermstad.

I Kristin Lavransdatter spiller Janne og Trond-Ove henholdsvis Ragnfrid og Lavrans, som er foreldrene til Kristin. Janne forteller at hun syns disse rollene er veldig fine, og at de fungerer som en slags speiling av det livet Kristin slipper unna når hun unngår å gifte seg med Simon. Trond-Ove er enig, og forteller videre at Ragnfrid og Lavrans kanskje ikke var en så god match i utgangspunktet, men at de etter å ha levd sammen i nesten 30 år har utviklet en slags kjærlighet for hverandre, til tross for at ekteskapet dem imellom var arrangert og ikke noe de egentlig ville selv.

Kristin Lavransdatter er en nesten 100 år gammel historie hvor handlingen er satt i høymiddelalderen. Men er den fortsatt relevant? Janne har lurt mye på det, men har kommet frem til at det at handlingen er satt til 1300-tallet bare er en ytre ramme, mens det Sigrid Undset egentlig gjør er å beskrive mennesker og menneskeskjebner – og det er alltid relevant. Trond-Ove legger til at det også handler om det å ta egne valg: «Når Kristin velger Erlend betyr det at hun velger bort andre ting, og valgene hennes går også ut over andre». Historien er altså gjenkjennbar fordi den handler om mennesker og valg man tar, som man kan kjenne seg igjen i den dag i dag. Fordi boka, og teaterstykket, handler om mennesker, kommer den alltid til å være relevant, sier Janne.

Trøndelag Teater har faktisk satt opp Kristin Lavransdatter en gang tidligere, i 2005. Den forestillinga bar et litt annet preg enn den som spilles nå, kan de to erfarne skuespillerne fortelle: «Oppsettingen forrige gang var basert på hele trilogien og at den hadde to Kristin-er, en yngre Kristin som var i spillet og en eldre Kristin som var forteller og så tilbake på livet sitt». Både Janne og Trond-Ove var med også i 2005, den gangen som bl.a. Eline Ormsdatter og Munan Bårdssønn, som i årets oppsetning spilles av Ragne Grande og Vetle Bergan. Janne husker at hun i rollen som Eline hadde akkurat de samme replikkene som Ragne har nå.

Selv om fortelleraspektet er noe som går igjen i begge forestillingene, er det ikke helt det samme: «Den gangen var det en mer effektiv dramatisering av historien, den eldre Kristin hadde et litterært tilbakeblikk mens resten av oss spilte scenene. Vi strøk alt av beskrivelser og sånt, det var et teatermanus, men det nå rett og slett er boka som leses opp». Likevel varte forestillinga i 2005 kortere enn den gjør i år, selv om den tok for seg historien også videre etter den første boka i trilogien, Kransen, mens i år ligger fokuset ene og alene på denne første boka.

Årets oppsetning av Kristin Lavransdatter varer jo som kjent en hel kveld – hele 4,5 timer inkludert to pauser. Vi var nødt til å spørre hvordan det er å stå så lenge på scenen, hva er trikset for å holde seg gående og være på hele tiden? Janne forteller at hun absolutt merker at forestillinga er i lengste laget, for når de nærmer seg avslutninga som er den mest dramatiske scenen mellom Ragnfrid og Lavrans, nærmer det seg også Jannes sengetid.

Siden de fleste skuespillerne er på scenen hele tiden selv om de ikke er aktivt med i spillet, varierer det litt hvor aktive de er i lyttinga og reaksjonene. Trond-Ove forteller at han ikke er som Lavrans hele tida, men likevel litt hele tida. Han klarer for eksempel ikke se på scenen hvor Kristin og Erlend har sex, fordi Lavrans som Kristins far ikke hadde klart å se på det. Janne legger til at de er nødt til å følge med hele tida for å ikke dette ut av handlinga, og sammenligner det med at de sitter og følger med som et slags gresk kor i bakgrunnen av handlinga.

Når det gjelder kostymene er det jo mange av publikum som har reagert på at klærne ikke passer helt inn i 1300-talls-settingen handlingen er satt i. Janne forteller at skuespillerne tidlig i prosessen ble bedt om å komme i treningsklær på øving, fordi de skulle bruke mye fysisk spill. Og så endte det opp med at kostymeansvarlig kledde dem opp i nesten de samme klærne som de som privatpersoner kom på øving i. Dette gjør at de nesten føler seg som privatpersoner på scenen, og Janne forteller videre at hun tenker at det at de ikke bruker middelalderkostymer, bidrar til å gjøre fortellingen tidløs og relevant.

De to erfarne skuespillerne har spilt sammen mange ganger før, blant annet som ektepar i Hvem er redd for Virginia Woolf? i 2017. Trond-Ove forteller at det fin en trygghet å ha spilt sammen så mange ganger før, og at de er et godt par sammen. Janne forteller at den største forskjellen på ekteskapene i de to forestillingene Hvem er redd for Virginia Wolf? og Kristin Lavransdatter, er at konflikten i den første hovedsakelig ligger i at kona opplever å ikke være til nytte og ikke ha noe funksjon i samfunnet, mens i forholdet som skildres i Kristin Lavransdatter er ekteskapet egentlig mye mer likestilt, som en familiebedrift som fungerer med samarbeid.

Godt samarbeid er det også i ensemblet som har jobbet med denne forestillinga. De er 11 skuespillere, som ifølge Janne og Trond-Ove er en fantastisk gruppe som jobber hardt og ikke gir opp. Janne forteller at noe av det mest velsignede med den jobben de har, er å få jobbe sammen med folk i nye konstellasjoner, at det er fantastisk å jobbe sammen med de man har jobbet med i mange år, men plutselig skjer det noe nytt i kjemien likevel ­– og det kommer hele tiden til nye skuespillere som en frisk pust.

Som en avslutning spurte vi hva de to gjør på dagtid nå denne høsten. Da vi snakket med dem i oktober hadde de begge fri på dagene, mens resten av Kristin-ensemblet jobbet med prøver til Stor ståhei for ingenting. Nå kan vi vel anta at Trond-Ove er godt i gang med prøver til Jesus Christ Superstar, som har premiere i januar, mens Jannes neste forestilling er Høstsonaten av Ingmar Bergmann, som har premiere i februar.

Takk for praten!

 

Fem kjappe – enten/eller:

Trond-Ove:

  • Komedie eller tragedie?
    • Begge deler!
  • Snapchat eller instagram?
    • Bruker ingen av delene
  • Pizza eller taco?
    • Taco
  • Sommer eller vinter?
    • Sommer
  • Film eller serie?
    • Serie

Janne:

  • Komedie eller tragedie?
    • Begge deler
  • Snapchat eller instagram?
    • Instagram
  • Pizza eller taco?
    • Pizza
  • Sommer eller vinter?
    • Sommer
  • Film eller serie?
    • Begge deler

 


Fremhevet bilde viser Janne Kokkin og Trond-Ove Skrødal i sofaen i Bjørnehiet. Foto: Margrete Grunnvoll.